Bokmålsordboka
upåaktet, upåakta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| upåakta | upåakta | upåakta | upåakta |
| upåaktet | upåaktet | upåaktede | upåaktede |
| upåaktete | upåaktete | ||
Betydning og bruk
som ikke blir påaktet, ikke lagt merke til
Eksempel
- forfatteren var lenge upåaktet av publikum;
- hendelsen gikk ikke upåaktet hen